Lars Morten Meland (42) fra Orkanger husker ingenting av dramaet for 40 år siden. Men han er evig takknemlig for at de ble reddet.

ST har i flere artikler omtalt brukatastrofen (se faktaboks) på Orkanger søndag 11. mai 1975. Flere personer har fortalt hvordan de opplevde hendelsen, blant annet redningsaksjonen.

Samtidig jaktet vi på følgende: Hvem var barnet som ble reddet?

– Det er meg, forteller Lars Morten Meland har selvsagt ingen minner fra den dagen brua ramlet ned.

Nord-Norge

– Jeg har lest det jeg har kommet over av gamle avisartikler og snakket mye med min mor om denne dagen, forteller mannen, som de siste 16-17 åra har bodd i Nordland fylke.

42-åringen fra Orkanger flyttet til Mo i Rana og begynte å jobbe på Gruben barneskole etter lærerhøgskolen i Nesna. Etter 15 års tjeneste der, byttet han skole til Båsmo ungdomsskole.

– Evig takknemlig

Nå jobber han i et vikariat som undervisningsinspektør ved Korgen sentralskole.

– Jeg er nå på slutten av dette vikariatet, men trives så godt i jobben at jeg fortsetter permanent i den stillingen. Jeg trives veldig godt her oppe i Mo i Rana, og det er kort vei til flotte naturopplevelser både på kysten og i fjellet, forteller han og legger til at det har blitt lite besøk hjemme til Orkanger de senere åra, men at han har god kontakt med venner derfra.

– Når det gjelder selv hendelsen ved brua for 40 år siden, er jeg evig takknemlig for alle som bidro og risikerte sitt eget liv for å redde oss som falt i elva, sier Meland.

Fikk ikke opp døra

Han mor, Elin Meland Sønmør, husker dramaet veldig godt. Den daværende 24-åringen og mannen Sverre kjørte innom Grønøra for å se på brua som hadde åpnet noen dager tidligere. De stoppet på brua. Sønnen på halvannet år ble løftet fra baksetet og i fanget på mor. Så kom et vanvittig smell.

– Vi falt ned og bilen ble på den ene sida klemt mot rekkverket og den andre sida av vannet som kom fossende. Vi fikk ikke opp døra mot vannet, forteller hun.

I tillegg til den unge familien ble også en annen bil med ned. Her satt Olav Ytterhorn. Og Knut Aae befant seg nå også på «betongflaket»

Knuste ruta

Meland Sønmør-familien knuste sideruta på bilen for å komme ut. Ytterhorn tok imot barnet (Lars Morten). Alle var søkkvåte, bortsett fra Aae, som berget nærmest tørrskodd.

Oppe på brukanten organiserte Jan Morten Høynes fra Fannrem redningsaksjonen. Ved hjelp av et par andre fikk han heist de fem opp med slepetauet fra sin egen bil.

– Lars Morten ble heist opp først, deretter jeg. Den videre rekkefølgen vet jeg ikke, for jeg løp for å ta hånd om gutten, forteller hun.

Lungebetennelse

– Det ble ringt etter ambulanse, men vi hadde ikke tid til å vente. Vi dro hjem og skiftet til tørre klær. Deretter dro vi på sykehuset for en sjekk. Jeg slo ryggen min, og har plagdes med den siden dramaet. De andre berget også, mens Lars Morten kun fikk lungebetennelse, forteller 64-åringen, som på midten av 90-tallet flyttet til Tolga kommune i Hedmark sammen med mannen Sverre.

– Jeg takket Høynes etterpå for at han reddet livet vårt. At det var med flere på aksjonen, visste jeg ikke. Det var så mye kaos når det skjedde, sier hun og betegner det som skjedde som en heltedåd.

– Det var små marginer som gjorde at det gikk bra den gangen?

– Kun sekunder at sistemann var heist opp, dro elva med brukaret og bilene, sier hun.

Elin og Sverre Sønmør var også med i én av de to bilene som ble med bruseksjonen i elva.Foto: Privat
Dramaet på Grønøra var hovedoppslag i ST 13. mai i 1975.