Hemne
Hemnværingene liker å fortelle til alle at de kommer fra humorbygda Hemne. De er stolte av det og identifiserer seg med det. Men de svikter sin egen festival – festivalen som handler om humor.
Får det konsekvenser?
De aller beste
Status for besøkstallene på første innledende forestilling fredag og to innledende på lørdag, er halvfulle saler. Det var glissent på de bakerste stolradene.
Under finalen lørdag kveld var det tilsynelatende stappfullt; fullt i salen, men med tanke på at galleriet kunne benyttes, var det nærmere 200 usolgte billetter.
Det er ikke imponerende i ei bygd som siden en gang på slutten av 90-tallet har etablert gode revytradisjoner med eget revylag som har høstet stor applaus i alle år, og under ei helg der værgudene ikke kunne ha vært mer samarbeidsvillige.
Og dette skjer når det aller ypperste av midtnorsk revy, og de aller ypperste av revyutøvere fra landsdelen besøker bygda ei helg hvert annet år.
Humorfestivalen i bilder
Skal evaluere
Festivalsjef Svein Waade klør seg litt i hodet når han søndag, midt under Etterlaget, forsøker å oppsummere Humorfestivalen 2018.
— Vi må nok gjøre en bedre jobb for å få flere besøkende, sier han.
— Du sier «vi», handler ikke dette om hemnværingene?
— Jeg ønsker ikke å si det sånn. Men vi innser at vi ikke har greid å knekke koden. Hvordan skal vi få flere hemnværinger til Humorfestivalen på hemnværingenes egen hjemmebane? Vi vet ikke helt hvordan vi skal gjøre det, sier Waade.
— Hva betyr dette for økonomien for festivalen?
— Vi har gjort tiltak som gjør at vi er veldig på riktig side når det gjelder kostnader. Så langt har vi ikke den fulle oversikten over inntektene, men de er nok under det vi har budsjettert med.
— Får sviktende besøkstall konsekvenser for framtidige festivaler?
— Vi er knapt ferdig med årets festival, så det er altfor tidlig å si noe om det. Nå skal vi evaluere festivalen i år. Men det virker litt utenkelig at det ikke blir humorfestival her om to år, sier Svein Waade.
Hemnerussen direkte til Høylandet
Tårer i øynene
Et av trekkplastrene i år var fredagens visekveld med Ole Paus – en av kulturskattene i Norge i sjangeren.
— Mange var der, men det var altfor få. Vi kunne ha ønsket oss mange flere. Ole Paus var en flott opplevelse, og selv satt jeg nesten med tårer i øynene da jeg hørte igjen mange av de kjære visene han er kjent for, sier Waade.
Han ønsker ikke å gå ut med besøkstall og hvor mange som måtte ha vært til stede for at akkurat dette arrangementet ville ha stått seg økonomisk.
— Hjemmepublikummet var ikke stort nok, fastslår han forsiktig.
Leter etter nøkkelen
Søndag er han likevel i en slags lykkerus etter at så godt som alle deltakende revylag har gitt de beste tilbakemeldingene om festivalen.
— Vi har som hovedmålsetting at lagene som deltar skal ha det best mulig, og vi føler vi har lyktes med det. Tilbakemeldingene er positive, sier Waade.
Han er også imponert over hva revylagene har bidratt med.
— Vi hadde en fantastisk finale med de aller beste, og jeg synes det er synd at ikke flere fikk meg seg det. Vi er fortsatt på leting etter nøkkelen til at flere skal få med seg både det som skjer på scenen og utenfor scenen, sier Svein Waade.
john.myrhaug@avisa-st.no
907 72 300