I forrige uke sto kanskje den største og viktigste saken i Heims knappe toårige historie, ny vannkilde, på sakskartet til formannskapet. Saken handler om at Heim skal velge ny vannkilde for kommunens innbyggere. Saken er tidligere blitt utsatt av kommunestyret, blant annet ut fra et ønske om at saken burde ut på offentlig høring. Nå står politikerne igjen med to alternativer, nemlig Rovatnet og Stormorovatnet. Formannskapet valgte imidlertid å besvare dette spørsmålet med taushet, i og med at saken ikke ble realitetsbehandlet, men sendt direkte til kommunestyret for endelig behandling.
Da politikerne hadde saken opp til behandling i mai og valgte å utsette den, stilte ST samtlige representanter spørsmålet: Rovatnet eller Stormorvatnet? Da svarte 12 representanter Stormorovatnet, 8 pekte på Rovatnet, mens 10 svarte vet ikke eller vil ikke svare. Det betyr at for innbyggerne i Heim er det knyttet en relativ stor usikkerhet til hva som er det politiske flertallets favoritt. Det de vet, er at kommunedirektøren anbefaler å gå for Rovatnet, mens ordfører Odd Jarle Svanem ønsker Stormorovatnet som kommunens vannkilde.
Ordføreren forsvarer beslutninga om å ikke realitetsbehandle saken i formannskapet med at det er naturlig å sende saken direkte tilbake til det organet som vedtok å utsette saken, nemlig kommunestyret. Han ser heller ingen utfordringer med manglende brukerinvolvering, ved å vise til at saken har vært ute på offentlig høring. Overfor ST uttaler imidlertid Svanem at han føler seg trygg på at resultatet ville blitt Stormorovatnet om den hadde blitt behandlet. Han vet nemlig hva de ulike representantene i formannskapet mener.
Men utfordringa er at innbyggerne i Heim sitter ikke med denne informasjonen. Det er et argument for at saken burde vært realitetsbehandlet i formannskapet. Det ville gitt innbyggerne et signal om hva som vil bli resultatet. Det ville igjen gitt motivasjon til å engasjere seg fram mot kommunestyrets endelige behandling. Et annet moment er at ei realitetsbehandling ville synliggjort alle argumenter for det ene eller det andre alternativet, politikerne hadde fått mulighet til å påvirke hverandre med sine argumenter, argumenter som i alle fall i teorien kunne ha endret både deres og partiets syn på saken fram mot endelig behandling.
Velgerne har nemlig ei oppfatning om at debatt beveger en sak. Å hoppe over debatten i formannskapet i en så stor og viktig sak, kan bidra til å gi sakens endelige resultat redusert legitimitet. Samtidig står man i fare for å undergrave både formannskapets verdi og legitimitet, samt bidra til å styrke mistanken om at sakene ikke avgjøres med debatt i åpne rom, men i forkant bak lukkede dører. Det kan det være verdt å tenke over!