Orkdal har 182 kilometer med kommunale veier. 113 kilometer er grusveier, 69 kilometer er asfaltert.

Her konkluderer hovedplan for veg, utarbeidet av Rambøll, at driftsbudsjettet må økes med 2 millioner kroner årlig for opprettholde dagens standard, altså en «nullvisjon» for at veiene skal ha samme standard som nå neste år, året etter det og året etter det, og så videre.

Langtidsprosjekt

— For at det kommunale veinettet skal gis et varig standardløft, må kommunen bevilge ca. 4 millioner mer per år i åtte år. Det gir utbedringskostnader på 49 millioner kroner, sier formann Eivind Ustad i vegavdelingen ved Tekniske tjenester i Orkdal kommune.

Hva så med de vel 100 kilometrene som er grusveier? Jo, det er et langtidsprosjekt.

— Kostnader til dette kommer i tillegg. La oss si at vi ønsker å asfaltere ca to kilometer hvert år på veier som i dag er grusveier. Det vil koste 1,1 millioner kroner per år. Det vil igjen si at det tar ca. 50 år før alle grusveier har fast dekke, sier Ustad.

Begrenset bæreevne

Også i Hemne er etterslepet stort.

— Det er voldsomt stort, sier enhetsleder Magne Jøran Belsvik ved Tekniske tjenester, og viser til sin Rambøll-rapport som forteller at de totale utbedringskostnadene beløper seg til over 53 millioner kroner på vel 62 kilometer kommunal vei, inklusive gang-/sykkelveier og fortau.

— Vi har ikke penger til en gang å komme i nærheten av å ta igjen etterslepet, sier Belsvik.

Veienes dårlige forfatning gir i neste omgang begrensninger i aksellast opp mot bæreevne, som videre blir et fordyrende element for oppdragsgivere og transportører.

Minst ti millioner

Det er ingen som roper halleluja over situasjonen. En del kommuner har heller ikke investert i hovedplan for vei.

Teknisk sjef Arne Meland i Rennebu gjenbruker Belsviks beskrivelse av situasjonen.

— Etterslepet er voldsomt. Vi greier ikke å legge oss på et nivå der vi stopper forfallet. Vi går i minus hvert år. Jeg har ikke et eksakt tall på etterslepet, men jeg står inne for et totalbeløp på ti millioner, sier Meland.

Heller ikke Agdenes har en veiplan og følgelig tall for etterslepet, men teknisk fagleder Ole Edvard Meland setter følgende ord på det.

— Om jeg fikk disponere en konto med x antall millioner til veivedlikehold, ville jeg ikke hatt problemer med å bruke dem, sier Meland, som ikke tør å begi seg ut på et økonomisk anslag over etterslepet.

I Agdenes har tilbakemeldingene faktisk ikke vært så ille den siste tida.

— Årsaken er at fylkesveiene har vært i så dårlig forfatning at det har vært litt mer «akseptert» at de kommunale veiene er dårlige. Men det er store behov for å reasfaltere veier, forsterke svake punkt og foreta sikkerhetstiltak som skogrydding langs veien. Vi har også behov for å gjøre ting med et par gamle bruer, sier Meland.

Minus fra år til år

Meldal har ca. 33 kilometer kommunal vei, men er trolig blant de bedre stilte i nedslagsfeltet.

— Å komme helt ajour er høyt opp og langt fram, og vi skulle ha ønsket oss mer asfalt og bærelag. Men vi er kommet etter ganske bra på asfaltering den siste tida, og mye er også bra og bedre enn enkelte fylkesveier, sier seksjonsleder for drift og eiendom, Ola Wold.

I Rindal kan avdelingsleder for vei, vann og avløp, Nils Ole Evjen, forteller at standarden varierer; noe er bra, noe er slett ikke bra.

— Bevilgningene er for lave, og vi går «i minus» fra år til år. Vi greier ikke å kome ajour. Vi ønsker oss mer penger, sier Evjen.

Har bevilget penger

Snillfjord har 40 kilometer med kommunal vei. Ca 12 kilometer er asfaltert. Også her varierer standarden.

— Jeg har ikke tall på etterslepet, men vi har veier som er tilfredsstillende og vi har eksempelvis Moltunveien som er umettelig. Der kunne vi ha brukt millioner hvert eneste år, sier fagansvarlig ved teknisk, landbruk og miljø, Roar Grindvold.

Det er også utfordringer i enkelte boligfelt, men totalregnskapet de siste åra mener Grindvold går i pluss siden politikerne har vist vilje til å yte bevilgninger.

Millioner til asfalt

Leder i driftsavdelinga i Skaun, Ole Martin Føll, forteller at Skaun har ca. 50 kilometer med kommunale veier.

— Jeg har på sparket ikke andelen som er asfaltert, men vi har reasfaltert flere veier de siste to åra. Det er veldig bra. Når det gjelder grusveiene, er de ganske bra, men selvsagt har vi et ønske om å få asfaltert dem. Med forarbeider og selve asfaltlegginga, snakker vi da om millionbeløp. Men noe tall på det totale etterslapet har jeg ikke, sier Føll.