Opplysningene er basert på et telefonintervju med meg 16.03 og jeg er korrekt gjengitt. Dersom artikkelen, og særlig overskrifta, leses som avisa sitt referat, skjønner jeg at folk stusser. Men, overskrifta gjengir altså en uttalelse fra meg lenger ned i intervjuet.

Derfor, Berit Helberg, les avisa som det intervjuet med meg som det er, og ikke en opplevd møtekveld.

Avisa bør imidlertid kritiseres for at de ikke var der og dekka debattmøtet om dette store og viktige tema.

Naturvernforbundet i Orklaregionen var arrangør av møtet, som det framgår av intervjuet er vi veldig fornøyd med oppmøtet og engasjementet. Det framgår også at flertallet av de oppmøtte hadde liten tro på realisering av batterifabrikken.  Arne Asphjell arrangerte en spontan håndsopprekning om hvor mange som trodde dette blir realiser. Mange rekte opp hånda, mange færre når det var kontra, men mange unnlot å signalisere, ( deriblandt undertegnede). Når Berit Helberg skriver at også Naturvernforbundet deler denne innstillinga, blir det feil. Vår holdning har så langt vært å fokusere på hvordan et slikt prosjekt gjennomføres, og vi tror det realiseres. Muligens tar vi feil, i så fall forsvinner også alle utfordringene med naturtap.

Et av målene for møtet var å øke kunnskapen om klima, natur og energibruk i dette prosjektet. Vi må ha en felles forståelse. Klimakrisen er godt dokumentert og myndighetenes mål er å erstatte det meste av fossil energi med elektrisk. Som foredraget til Håkon Skar viste oss, er halvparten av dagens energiforbruk fossilt. Kanskje identifiserte Jan Peder Hegdal elefanten i rommet da han i sin innledning stilte spørsmål om det i det hele tatt er mulig, og riktig, å opprettholde dagens nivå på bruk av ressurser og energi.

Selv erfarer jeg at min hverdag batterifiseres, telefon, pc, hekksaks, drill og bil for å nevne noe. Det var behagelig å være uvitende om hvordan batteriene produseres, det skjer veldig langt unna. Nå vet jeg at slike fabrikker krever store arealer og mye energi samme hvor i verden produksjonen foregår. Så kommer det planer om fabrikk i min bakgård. Ryggmargrefleksen sier nei, mens gjenklangen fra mantraet fra Agenda 21,«tenk globalt-handle lokalt», medfører ytterligere tankevirksomhet om å ta ansvar for eget forbruk.

Naturvernforbundet er ingen stalinistisk organisasjon, Trøndelag Naturvernforbund har et annet syn enn styret lokalt, det er ulike nyanser innen vårt styre og innen medlemsmassen er det ulike holdninger. Vi setter stor pris på forkjemperne for Ustmarka og ønsker all debatt og engasjement velkommen.