- Det blir veldig lett til at vi tenker at kilden til problemet med plast i havet er folkerike land som Kina og India, og at det vi gjør her i Orkdal ikke betyr noe. Det er ei dårlig unnskyldning. Om vi tenker slik, blir det ingen bedring. Vi må alle ta ansvar for oss selv og vårt eget avfall, sier Erik Prytz Reitan, kommunikasjonsleder hos Hamos.

Han viser til begrepet «mange bekker små, gjør en stor å», og mener det er veldig beskrivende for hvor viktig den enkeltes innsats er i kampen mot plastforsøplinga, som er vår tids raskest voksende miljøproblem.

Papir og plast hentes samtidig fra husstandene, og havner i Hamos-hallen på Grønøra vest. Der plukkes plastsekkene manuelt, slik at plasten kan gjenvinnes. Her poserer Arne Kristian Mo og Erik Prytz

Behandles manuelt

Hamos har flere roller i denne kampen. De samler inn plast fra husholdningene, de tar imot plast på gjenbruksstasjonene og de har en aktiv rolle i innsamling av det som omtales som herreløst avfall.

For å starte med det første først:

Én gang i måneden kommer Hamos-bilen og tømmer dunken med papirsøppel. Samtidig hentes den gjennomsiktige sekken med plastavfall.

- Mange tror at det ikke er noen vits i å sortere plasten, for det «havner jo i samme bilen likevel». Men plasten og papiret blir omlastet og sendt til Trondheim, der sekkene med plast blir manuelt plukket ut, mens papiret sendes til Skogn for gjenvinning, forteller Arne Kristian Mo, som er systemutvikler hos Hamos.

Tidligere saker om plastproblemet:

Vil ha lokal plan mot plastforurensing

Bank inn i plastkampen

- Jeg er dypt bekymret for livet i havet

Mer plast enn fisk i havet

- Dette vil vi selvsagt være med på

Til Tyskland

I tillegg til å levere plasten via den månedlige Hamos-hentinga, kan privatpersoner fritt levere plast på gjenbruksstasjonene. Også denne plasten sendes til Trondheim.

Der blir plasten komprimert og pakket, og sendt videre med tog til Tyskland.

- Vi er for få mennesker til at det finnes noe plastgjenvinningsanlegg i Norge. Men selv om plasten transporteres langt, og ikke minst fordi den fraktes med tog, blir det en stor miljøgevinst ved å gjøre det sånn, forteller Mo.

I Tyskland blir plasten sortert og sendt videre til ulike anlegg for gjenvinning.

På Hamos-tomta i Orkdal: Den hvite plasten kommer fra landbruket, mens plasten til høyre er fra næringslivet.

Hvordan sortere?

I 2017 tok Hamos hånd om nesten 850 tonn plast. 291 tonn kom fra landbruket, mens resten skrev seg fra privatpersoner og næringsliv. Året før var det nesten 1000 tonn plast som kom inn til Hamos.

- En del emballasje består av både papir og plast, for eksempel melkekartonger. Hvordan skal vi sortere slikt avfall?

- Om det er litt papir på kjøttdeigemballasjen, så går det fint å kaste den i plastsøpla. Melkekartongen hører hjemme i papirsøpla. Man kan ha som regel at man går ut fra det som det er mest av; der det er mest plast, kastes det i plastavfallet, og likedan med papir. Det aller viktigste er at plasten kommer inn til oss, og at den ikke havner i naturen, sier Arne Kristian Mo.

- Må plasten vaskes?

Gjenvinninga starter på kjøkkenet

- Nei, det holder å skylde av den. Da unngår man samtidig at det blir lukt i kjøkkenskapet, sier Mo som ønsker å poengtere at man bør ha en beholder for plastavfall under kjøkkenbenken:

- Nøkkelen til god gjenvinning finner vi under kjøkkenbenken, sier Mo som anbefaler å ha fire ulike beholdere: én til restavfall, én til papir, én til glass/metallemballasje og én til plast. Mange har den gjennomsiktige sekken til plastavfall ute i boden, og går dit med større plastprodukter. Og det er helt ok. Men det blir gjerne til at man kaster «småplast» i restavfallet. Dette unngår man om man har en egen beholder for slik plast under kjøkkenbenken. Ved å sortere på denne måten, vil man også merke at det blir mindre restavfall.

Det er satt ut egne beholdere for plastavfall ved gjenvinningsstasjonene.

Tips til deg og meg

Mo og Reitan er - i likhet med stadig flere - opptatt av skadevirkningene plastforsøplinga påfører miljø, dyr og mennesker, og de har noen tips å komme med til den vanlige forbruker:

  • Gode dovaner: ikke kast noe annet i do enn dopapir og det som kommer ut fra kroppen. Linser, q-tips og tampongplast havner til slutt i havet om det blir kastet i do.

  • Ikke kast plast i naturen.

  • Velg produkter ut fra hva som påfører minst miljøskade. Kan du velge mellom avokado i løs vekt og avokado pakket i plast, velg det første. Og skal du ha én sitron, er det ikke nødvendig med plastpose.

  • Ikke skyll malingsskvetter ned i sluket. Akrylmaling er laget av plast, og vil havne i sjøen som mikroplast om den ikke tas hånd om på rett måte. Lever malingsspannene på gjenvinningsstasjonene.

  • Ha et bevisst forhold til bruk av plastposer. Plastproblemet blir mindre jo mindre plast vi bruker. Man trenger ikke én pose for hver butikk man handler i, og man kan bruke miljønett. Disse tar liten plass i handveska.

  • Spør butikkene etter alternativ til plastposer. Forbrukermakta er stor. Jo flere som spør, jo større er sjansen for at butikkene skaffer alternativer.

  • Plukk plast når du er ute og går, enten det er i gata eller ute i naturen.

  • Bli med på strandryddekasjoner. Delta på allerede planlagte aksjoner eller start din egen strandryddekasjon sammen med for eksempel velforeninga du er med i, sammen med venner, med familien - eller alene.

Sterkt engasjement

Det siste av de ovenstående punktene - dette med strandryddeaksjoner - er noe Hamos er blitt mer og mer involvert i.

- Hold Norge rent, som er en ideell organisasjon, har i mange år hatt fokus på dette med å ta hånd om «herreløst avfall». For tre år siden gikk vi sammen i Midt-Norge og dannet Hold Midt-Norge rent. 5. mai er den nasjonale strandryddedagen. Men vi har ikke begrenset oss til det. Ryddesesongen har allerede startet, og den pågår helt til utpå høsten, forteller Arne Kristian Mo som understreker at Hamos' engasjement i dette ikke finansieres via abonnentenes avgift, men av statlige overføringer.

Ved å kontakte Hamos kan man få utlevert gule sekker for å ta hånd om søppel i strandkanten, eller ved elvebredden.

Hvalen var en vekker

- Folk som vil bidra, kan gå inn på nettsiden holdnorgerent.no og registrere at man vil sette i gang en ryddeaksjon. Deretter kan de henvende seg til oss og få utdelt gule sekker med påskriften «hender rydder strender», sier Mo.

Dersom det skal være større aksjoner, kan Hamos stille med container. Ellers kan man levere avfallet ved en av gjenbruksstasjonene.

- Vi skal sørge for at avfallet blir behandlet på en god måte. Det er mange velforeninger, lag og organisasjoner, hytteforeninger og skoleklasser som deltar i slike ryddeaksjoner. Og vi opplever en økende interesse. Hvalen som ble funnet med magen full av plast utenfor Bergen i fjor, var en vekker for mange, og vi har allerede hatt henvendelser i forbindelse med årets ryddesesong, sier Mo, som blir supplert av kollega Reitan:

- Plasten som kommer til Hamos, havner ikke i havet. Alle kan være med å bidra med sitt i den store dugnadsinnsatsen for en bedre verden; en verden der plasten ikke tar liv, piner dyr eller forsøpler naturen.

ST vil i senere i vår ha reportasjer om plasten fra næringslivet og landbruket.