Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner har presentert nye læreplaner for den norske grunnskolen og alle gjennomgående fag i den videregående skolen.
– Vi fornyer fagene og gir elevene rom for å lære mer og lære bedre. Vi gir også skolen et verdiløft. Det vil forberede elevene bedre for livet etter skolen og for fremtidens arbeidsliv, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
«Superelevenes» hemmelighet: Slik fikk de bare 5-ere og 6-ere på vitnemålet
– Vi skal utvikle 21st century skills på en skole som er åpen 7/11
– Mye positivt
Rektor ved Orkdal vidaregåande skole, Kristoffer Uppheim, og rektor ved Meldal videregående skole, Øyvind Togstad, er stiller seg bak de nye læreplanene.
– Det er mye positivt i dette, og generelt for alle fag er satsing på grunnleggende ferdigheter. Dette er positivt. Grunnmuren må være solid, sier Uppheim, til avisa Sør-Trøndelag.
– På sikt vil vi nok se en annen type elever som går ut fra skolen. Jeg tror man vil oppleve ungdommer med enda bedre forståelse av sammenhenger i fag og av samfunnet, sier Togstad til ST.
Mer praktisk
I arbeidet med de nye planene kom det inn over 6 700 innspill fra lærere, rektorer og fagfolk. Med de nye læreplanene skal elevene bli mer praktisk anlagt, og gå mer i dybden for å unngå overfladisk læring.
– Elevene skal lære grunnleggende ferdigheter som å lese, skrive og regne. Men de må også lære mer om hvordan de skal ta vare på seg selv, og hvordan de skal delta aktivt i demokratiet og en verden som stadig krever mer digital dømmekraft, sier Sanner.
– Det som er spesielt bra innenfor læreplanene for videregående skole, er at det nå legges enda mer vekt på yrkesretting av fellesfagene. Slik jeg har forstått det skal mellom tjue og tretti prosent av fellesfagene yrkesrettes direkte. Det finnes helt sikkert rom for enda mer yrkesretting enn det, sier Togstad.
Sentralt i kursendringen er å gjøre fagene mer praktiske, og mindre teoritunge. Praktiske og mer utforskende oppgaver skal gjøre elevene i stand til å se sammenhenger mellom fagområder og utvikle evnen til å reflektere og tenke kritisk.
– Barn og unge må også forberedes til å ta vare på seg selv og hverandre, kunne forstå og håndtere og bygge gode relasjoner med mennesker rundt seg, og bli aktive og deltakende medlemmer av samfunnet, sier Sanner.
– Alle fag skal ha en mer praktisk tilnærming, og det vil komme de elevene til gode som kun skal bruke faget som et redskap, og ikke til videre høyere utdanning, sier Uppheim.
Kjerneelementer
Folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling skal være tverrfaglige temaer i de nye læreplanene. Disse temaene går på tvers av fag, slik at de dekkes over flere fag der det er naturlig.
– Det er midt i blinken med de tverrfaglige temaene som skal inngå i alle fag; folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, sier Togstad.
I arbeidet med de nye læreplanene, som gjelder fra 2020, har fagfolk, sammen med utdanningsdirektoratet, jobbet frem kjerneelementer i hvert enkelt fag. Kjerneelementene er det viktigste og mest sentrale elevene skal lære i hvert fag, ifølge regjeringens pressemelding.
– Mer vekt på prioriterte grunnleggende tema - kjerneelementene - betyr at andre ting må nedprioriteres sammenlignet med i dag, sier Togstad.
Det er et økt fokus på at elevene skal utvikle digital dømmekraft og teknologiske ferdigheter. Naturfag får en tydelig teknologidel, og programmering kommer inn i flere fag. Samfunnsfag vil dessuten få et særskilt ansvar for å utvikle elevenes digitale kompetanse.
– Dette er en helt nødvendig ryddejobb som stortinget har etterlyst. (...) Elevene trenger mer dybdelæring, med færre og tydeligere mål for hva de skal lære, sier stortingspolitiker Jorodd Asphjell (Ap), til ST.
Utfordrende
Men med helt nye, moderne læreplaner kommer også utfordringer.
– Det vil nok være en stor utfordring å få gjennomført disse endringene i løpet av kort tid. Lærerne er de som skal håndtere og sette innholdet i læreplanene ut i praktisk handling. Dette vil kreve en del både av stat, fylkeskommune og kommuner i forhold til oppfølging, etter- og videreutdanning og, ikke minst, utstyr, sier Togstad.
Asphjell mener regjeringen, samtidig med fagfornyelsen, også må gå gjennom måten skolen tester og måler elevenes ferdigheter.
– Skal denne fagfornyelsen virke må også testsystemet i skolen endres samtidig. I dag måler vi kvalitet for snevert. Vi må gjennomgå hele kvalitetsvurderingssystemet, herunder bruken av tester og prøver, for å sikre at det fremmer mer og bedre læring, mener Asphjell.
– Det gjenstår å se hvordan de endelige planene blir, men det er håp om bedring, sier Uppheim.