– Turen fra Rondetun til Lillehammer har gjort noe med beina mine, klaget teamets kokk Broholm, dagen etter ellevemilsetappen.

Lysten på langtur var visstnok ikke til stede dagen derpå. Etter frokost trillet vi rolig ned i Storgata på Lillehammer. I den travle gågata hadde vi avtalt å treffe en god venninne av meg fra studietiden i Kristiansand på starten av 80-tallet.

Gågateliv

Torhild Andersen er daglig leder, eller fabrikksjef som hun helst titulerer seg, på Fabrikken i OL-byen. Fabrikken er et næringssenter med over 30 forskjellige virksomheter innen kreative yrker. Her finner du glassblåsere, musikere, billedkunstnere, fotografer, grafiske designere, keramikere, gullsmed, klesdesignere og deres butikker. I år har de åpnet utsalg midt i Storgata.

– Det ser ut til å være en suksess så langt, sier Andersen, som sier de har hatt en del nysgjerrige trønderske turister innom butikken allerede i sommer.

Midt i butikken står et sort flygel som alle er velkomne til å spille på, hvis de behersker Beethovens «Für Elise», eller andre kjente strofer. På veggene henger malerier og grafikk, mens keramikk og glass står utstilt på hyller og i montere.

Drøye mil

Etter en liten matbit i solsteiken, og farvel til den travle fabrikksjefen, er det klart for ny etappe. Målet for dagen var å nå Gjøvik, litt lengre sør, på andre siden av landets største innsjø. Turen gikk i kupert terreng, på sykkelstier og lokalveier. Vingrom og Biristrand ble passert, men det gikk ikke fort.

– Beina vil ikke mer, klaget kokken, selv om hun i dag fikk ligge på hjul hele veien mot Mjøsbrua.

Vel framme i Gjøvik, tok vi inn på Gjøvik vandrerhjem på Hovdetun like utenfor sentrum. Vandrerhjemmet ligger idyllisk til ved Fastland friluftsbad, et flott utendørs svømmeanlegg med aktivitetstilbud for store og små. Fastland var før krigen skøyteanlegg som ble benyttet spesielt når isen på Mjøsa var usikker.

Jernbanejuks

– Vet du at det finnes et tog som heter Gjøvikbanen? Broholm kvitrer optimistisk fra underkøya på vandrerhjemmet tidlig tirsdag morgen.

– Ikke et tog, men en jernbanestrekning, repliserer teamets mekaniker kjapt.

– Jeg har kjøpt to billetter inkludert sykler fra Gjøvik til Lunner på toget med avgang klokka 12.31 i dag, smiler hun.

Viljestyrken hadde altså fått en liten knekk hos kokka. Dermed ble seks mil av turen tilbrakt med «tog for sykkel», besørget av de norske statsbaner.

– Litt juks, men helt nødvendig, ifølge Broholm.

Slektstreff

På Hønefoss blir vi tatt imot av tante Torhild. En liten forklaring. Torhild Snildal er ikke tante til noen av oss, men som navnet røper har hun en link til Trøndelag. Hun var gift med Geir Snildal, orkdaling, og bror til Johanne Lian, altså Broholms eks-svigermor. Han døde i 2008, men Torhild og Kristin har holdt kontakten i alle år.

Hun har redd opp seng til oss, middag serveres og vi har en hyggelig kveld der praten går om alt fra store idrettsprestasjoner, litteratur, TV-serier og om slekta i Orkdal. Torhild Snildal er oppdatert, engasjert og stolt av det trønderske etternavnet sitt.

Hovedstadsnatur

Etter frokost er det klart for siste etappe mot hovedstaden. Etter stigningene over Klekken mot Ringkollen, ligger Nordmarka foran oss. Langs flotte grusveger, med nydelige innsjøer og skogkledde åser i Løvenskjolds rike, suser vi av sted mot Tigerstaden. Nordmarka er rekreasjonsområde for mange osloborgere, og det er lett å skjønne hvorfor de alltid skryter av den. Her er man midt i ødemarka, rett utenfor storbyens kjas og mas.

De siste kilometerne går nedover Sørkedalen, langs Bogstadvannet mot Røa. På CC Vest besøker vi butikken som kan sørge for litt sprudlende Prosecco, som blir delt med min bror Roar og hans kone Bente på terrassen vel framme i leiligheten på Lysaker. Litt feiring må til når over femti mil er tilbakelagt.

Fotball for folket

Syklene føles lette etter at veskene med bagasjen er hektet av. Vi triller lett langs den flotte sykkelstien langs Frognerkilen mot Akershus festning og Kontraskjæret. Fotballkamp på storskjerm var eneste premiering som var lovet. Planen var EM-finalen, men det ble semifinale mellom Portugal og Wales.

– Vi tar VIP-telt, sa broren min. – Det har dere fortjent.

Ronaldo viste sin storhet og sendte hardtkjempende walisere hjem. Den lyse, varme sommerkvelden i Oslo gikk over til natt. Nå gjenstår bare tolv mil av touren, sjarmøretappen langs kysten mot Sandefjord. Vi gleder oss!