Både på veien fram mot og etter vedtaket i 2016 om finansiering av folkehelsesenteret, har det fra noen hold kommet tildels sterke hentydninger til at ei slik satsing er feil bruk av kommunens penger. Ikke minst på sosiale medier har det vært vist til at pengene i stedet burde blitt brukt på for eksempel eldreomsorg.

Nå er det imidlertid ikke slik at disse 382 millionene alternativt kunne blitt puttet inn i driftsbudsjettet og blitt brukt til å styrke drifta av for eksempel eldreomsorgen. Disse pengene er nemlig investeringsmidler, ikke driftsmidler. Det som vil belaste kommunen på drift, og som potensielt vil konkurrere med både skole og eldreomsorg på driftsbudsjettet i årene som kommer, er kapitalkostnadene, altså penger til renter og avdrag på lånet som må tas opp for å bygge senteret.

Momsrefusjon

ST har sammen med assisterende rådmann Steinar Gaustad, prosjektleder John Anders Elvrum og kommunikasjonsrådgiver Steinar Larsen gått gjennom regnestykket for bygginga av folkehelsesenteret til 382 millioner kroner. Og regnestykket viser at investeringa ikke vil komme til å belaste driftsbudsjettet til Orkdal kommune mer enn det gjør i dag.

Fordi: Av investeringssummen på 382 millioner kroner, er 77 millioner kroner moms. Kommunen er sikret å få igjen såkalt momsrefusjon på minimum 38,5 millioner kroner.

Tippemidler

I tillegg vil prosjektet utløse minimum 40 millioner kroner i tippemidler. Sannsynligvis vil denne summen bli nærmere 60 millioner kroner, avhengig av hvor stor andel av investeringa som er idrettsrelatert. Kommunen har nå inne en søknad til departementet om såkalt idrettsfunksjonell behandling, som vil avklart hvor mye tippemidler prosjektet vil utløse.

- Våre vurderinger sier at vi kan forvente 60 millioner kroner, men vi vet ikke dette sikkert før departementet har behandlet søknaden, sier Gaustad, og legger til et svar fra departementet er ventet når som helst.

Prosjektet vil også utløse sju millioner kroner i Enova-tilskudd.

Spart opp penger

I tillegg har kommunen siden 2014 satt av seks millioner kroner årlig, øremerket investering til folkehelsesenteret. Denne avsettinga skal fortsette, og dermed vil man i 2020 sitte med 30 millioner kroner som skal skytes inn i prosjektet.

Det hører også med til regnestykket at Orkland kommune skal finansiere én etasje i senteret gjennom bruk av deler av regiontilskuddet, som er et nytt tilskudd til kommuner som slår seg sammen og blir over 8000 innbyggere. I sum blir man dermed stående igjen med et lånebehov på 233 millioner kroner, forutsatt 40 millioner kroner i tippemidler, mens lånebehovet vil bli 213 millioner kroner hvis man oppnår 60 millioner kroner.

Tar man utgangspunkt i det sikre, nemlig et låneopptak på 233 millioner kroner med 40 års avdragstid, vil man ende opp med årlige kapitalkostnader, altså utgifter til avdrag og lån, på 10,5 millioner kroner. Og dette er summen som årlig vil belaste kommunens drift.

Husleieinntekter

Men driftskostnadene blir ikke slik. I utgangspunktet var prosjektet kostnadsberegnet til 310 millioner kroner. Årsaken til at summen har økt, er at man altså har valgt å bygge en fjerde etasje som skal huse leietakere. Husleieinntekten er beregnet til 1,7 millioner. Av denne summen vil én million kroner bli brukt til å dekke kapitalkostnader, og dermed er man nede på 9,5 millioner kroner.

Det er også vedtatt at den årlige avsettinga på seks millioner kroner som ble besluttet i 2014, skal videreføres også etter 2020. Men da vil pengene gå til drift, ikke investeringer, som i dag. Med denne videreføringa vil altså driftsbudsjettet til kommunen, kontra i dag, «forverres» med 3,5 millioner kroner når anlegget står ferdig i 2020.

Eiendomssalg

Men så er det flere MEN. Det er nemlig fattet et vedtak om at kommunen innen 2020, når folkehelsesenteret står ferdig, skal ha solgt kommunale eiendommer for til sammen 80 millioner kroner. Midler fra dette salget skal blant annet finansiere kapitalkostnader knyttet til folkehelsesenteret, og dermed ender regnestykket opp i NULL.

- Vi føler oss trygge på at disse eiendommene vil bli omsatt, og at vi således vil kunne finansiere kapitalkostnadene til folkehelsesenteret helt og fullt. Og det betyr at folkehelsesenteret ikke vil belaste driftsbudsjettet mer enn det har gjort siden 2014 når det står ferdig bygd, oppsummerer Gaustad.

- For kommunen er det viktig å få fram realiteten rundt kostnadene, slik at det ikke blir unødige spekulasjoner rundt bruken av fellesskapets penger, supplerer kommunikasjonsrådgiver Steinar Larsen.

Balanse

Drift av et folkehelsesenter med blant annet et gedigent badeland, koster også penger. Men også her er det lagt opp til at regnskapet skal gå i balanse. Ut fra erfaringstall fra Molde og Steinkjer opererer man i Orkdal med en besøksprognose på 100 000 i året. Med en billettpris på 90 kroner vil man dermed kunne forvente en inntekt på ni millioner kroner i året. Erfaringstall fra Steinkjer og Molde viser også at dette vil dekke driftskostnader til lønn, energikostnader, renhold og vedlikehold.

Dermed kan man konkludere at Orkdal, etter hvert Orkland, får et folkehelsesenter med helsestasjon, treningssenter, fysio- og ergoterapi, Familiens hus med tjenster som PPT, barnevern, familiesenter og psykisk helse, og ikke minst et flott badeland, uten at det vil «stjele» penger fra andre, viktige samfunnsoppgaver som kommunen skal tilby innbyggerne.