Spørreundersøkelsene var vinkla kraftig mot sentralisering, og det var ikke noe felt hvor man selv kunne formulere sine meninger. Ett av spørsmålene var: “Er nærhet til tilbudet for mottakeren viktigere enn kvaliteten på tilbudet?” Alternativene var avkryssing “ja” eller “nei”.
Dette er et problematisk spørsmål, da det er lovpålagt at alle tjenester skal ha like god kvalitet uansett hvor de tilbys i kommunen.
Dette er et lukket spørsmål som lurer ansatte uten denne kunnskapen til å svare “kvalitet”.
Her er resten av de lukkede spørsmål til hjemmetjenesten, vinklet mot sentralisering:
«Kan du se for deg at du som ansatt må ha lengre reisevei til ditt arbeidssted, for å være en del av fremtidig utvikling av vårt tjenestetilbud?»
«Er arbeidsvei viktigere enn kvaliteten på tilbudet du er å gir?»
«Er kvaliteten på tilbudet viktigere enn nærheten på tilbudet?»
Kjære administrasjon, politikere og andre interessenter
Om rekruttering:
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes kommer med gode innspill.
«Kommunen har flere mindre steder med behov for å beholde og rekruttere fagfolk. Her kan flere insentiver være aktuelle.
ved å gi stipend eller redusere studielån mot bindingstid på steder hvor det mangler fagfolk.
alternative turnusordninger. Med muligheter for overnatting.” Dette var mulig på SOS i Snillfjord kommune, men ble dessverre fjernet i Orkland kommune. Det opplevdes også som en ekstra trygghet for nattevaktene når en ansatt sov over.
tilleggsansiennitet som kan tas med etter en viss bindingstid.
mulighet for økte stillinger.
Kommunen skriver at de vil benytte stillinger på tvers, men har nektet dette ved minst to tilfeller på SOS. Dette kunne ha gitt mer sykepleierressurs her.
Lederne avslo også forslag om vikarpool for sykepleierne, fordi “det ikke hadde fungert på sykehuset.”
Vi kan ha en med fagansvar som følger opp lærlinger både i ordinært løp, men også gjennom voksenopplæring. Vi kan også satse på elever i videregående skole, samt i språkpraksis. Folk kan få tilbud om arbeidsutprøving både internt og i regi av NAV. Alle dette er gode tiltak fra Meldal som kan prøves her.
Vi har mange flyktninger som er bosatt her i bygda pga. mange ledige kommunale boliger, og plass på skole og i barnehage. Det er vinn-vinn-situasjon om de kan ha språkpraksis her og hjelpe til med f.eks matservering og rydding.
Langsiktig tenking:
Hva med hjemmetjenestens eksistens? Hvis SOS/hjemmetjenesten blir så lite attraktivt at ingen vil jobbe her og det legges helt ned, må man begynne å betjene Krokstadøra-brukerne fra sone Orkanger/Fannrem. Da må helsepersonell kjøre opptil en time hver vei for å foreta f.eks sårskift. Vi vet at alle har like rettigheter på helsehjelp, om de bor på Orkanger eller på Moldtua (ca. 6 mil fra Orkanger).
Når vi vet at helsepersonell allerede er et knapphetsgode, er dette stikk i strid med all fornuft. SOS som arbeidsplass må holdes så attraktivt at man klare å beholde hjemmetjenestepersonell for å ta vare på de hjemmeboende. Ellers er konsekvensen at brukerne må inn til Orkanger og bo i kommunale boliger/omsorgsboliger/sykehjemsplasser. Det er langt fra økonomisk bærekraftig for kommunen å skulle huse mange eldre fra distriktene unødvendig, og ikke i tråd med at mennesker skal få bo lengst mulig i eget hjem. I tillegg sparer kommunen penger på at det er lavere arbeidsgiveravgift på å ha ansatte med oppmøtested her, sammenlignet med Orkanger.
Bommen på 714 gjør det heller ikke enklere å rekruttere ansatte. Vi har snakket med en vernepleier som ønsker å jobbe her, men syns det blir for dyrt med bommen.
SOS/sone Krokstadøra kan gjøres mer attraktivt som arbeidsplass ved at vi får ta i mot brukere på avlastning, på korttid i påvente av rehab.plass eller i påvente av langtidsplass.
Motargumentet har vært at det er for langt for pårørende å kjøre hit fra andre deler av kommunen, men slik det er nå, må de kjøre til for eksempel Stjørdal og Rennebu. Vi syns det er trist at kommunen heller betaler andre kommuner, og bøter til sykehuset på 5500 kr per døgn, enn å tenke vinn-vinn og sende dem hit.
Alle rehab. pasientene sendes til Meldal, og det er nøyaktig samme distanse (35 km) fra Orkanger og dit, som det er fra Orkanger og hit.
I tjenesteutredninga leser vi at “Kommunen sjøl frykter:
- “Opphopning av langtidspasienter på korttidsplassene. Dette hindrer mulighetene for forebyggende og helsefremmende aktivitet i form av direkte inntak av hjemmeboende.
- Feil bruk av korttidsplassene som fører til at vi ikke kan ta imot utskrivningsklare fra sykehus.Dette skaper kø på sykehuset.”
Hvorfor ikke bruke ledig bygningsmasse i god stand på Krokstadøra? Det er jo bærekraftig å bruke bygninger man har, spare penger på døgnbøter og til andre kommuner, samtidig som man sikrer sysselsetting i bygda og helsepersonell å ivareta de eldre hjemmeboende i framtida?
Man kan spørre seg hva ledelsen har gjort for å beholde ansatte her. Snillfjord kommune hadde 9 fast ansatte sykepleiere, mens det nå er 3 stk. En tidligere fagsykepleier trivdes utmerket i fagmiljøet i hjemmetjenesten på Krokstadøra da det var et satsingsområde i Snillfjord. Hun valgte å bytte arbeidsgiver og pendle til Hitra i stedet da det kom motsatte signaler fra Orkland: her skulle det nedskaleres.
Vi håper også at politikerne kan få svar på hvor mange årsverk som mangler per nå. 9 stillinger er veldig upresist, da ei stilling ikke er det samme som et helt årsverk. Det er nettopp ansatt en person i 100 % stilling, og en annen ønsker å begynne å jobbe her i minst 80 % stilling.
Hvorfor kan det ikke brukes vikarbyrå her, når det kan brukes i de andre tre delene av kommunen? Ledelsen svarte Eldrerådet i august at det var “dårlig løsning pga. språkforståelse og formidling samt riktig kompetanse.” Det er merkelig at det fungerer med vikarbyrå overalt ellers.
Kommunen har brukt ca. 7 millioner på utskrivningsklare pasienter. Hvorfor kunne ikke noe av denne summen gått til vikårbyrå for å øke sykepleierbemanninga her, slik at vi kunne tatt imot mange av disse pasientene her?
Det sier seg selv at det er vanskelig å holde på ansatte og rekruttere nye når nedleggingsspøkelset henger over sykehjemmet. Den dyktige kokken vår sluttet våren 2020, fordi han tenkte at det kom til å bli nedskjæringer i Orkland. Situasjonen påvirker selvsagt arbeidsmiljøet vårt. Vi ønsker å slippe å være redde for stadige kutt.
Det er viktig at ledelse og ansatte framsnakker arbeidsplassen, ser muligheter og er løsningsorienterte.
Orkland – en god kommune å bo i for alle?
Kvalitet på tjenesten
Sitat fra utredninga: “Avdelingens størrelse, fagmiljø og innretning har betydning for ivaretakelse av kvalitet og forsvarlige tjenester.”
Her er vi nysgjerrige på hvordan kvaliteten er målt objektivt, da det ikke nevnes i utredninga. Er det antall avvik? Er det gjennom brukerundersøkelser? En utredning bør ikke baseres på synsing.
Innspill fra Personer med nedsatt funksjonsevne:
“Langtids, dement og lindrende omsorg må finnes i alle deler av kommunen, siden dette angår trivsel for bruker og pårørende er i nærheten. Man bør ta hensyn til at alle pårørende kan ha mulighet til å besøke sine.”
Har ikke dette innvirkning på kvalitet? Hvordan blir livskvaliteten til de eldre når de skal stues sammen på et stort sykehjem på Orkanger, langt fra det kjente og kjære?
Eldrerådet innspill:
“Samtidig ser Eldrerådet også det som viktig at demente får være i kjente miljøer. Eldrerådet ønsker en oversikt over hvordan antall ansatte regulerer dette og hvem/ hvordan som til enhver tid vurdere hvordan demente er kvalifisert for permanent opphold på en spesiell avdeling, eller fortsatt kan få sine behov dekket på sin lokale institusjon.”
Vi er også nysgjerrige på dette og ønsker å høre kommunens betraktninger om dette. Det er godt kjent at demente har det best i nærmiljøet sitt.
“Kommunehelsetjenesten er under press for å forbedre, effektivisere og levere helsetjenester av høy kvalitet – både i Norge og internasjonalt. Brukermedvirkning er et anerkjent virkemiddel for å bidra til mer demokratiske prosesser og helsetjenester og -tilbud av god kvalitet.” Det hadde vært flott om brukerne ikke bare får lov til å uttale seg, men at man faktisk også bruker uttalelsene som beslutningsgrunnlag.
Kjøkkenet på SOS
I tillegg til sin opplagte viktige funksjon med å tilby beboere kvalitetsmat, tar kjøkkenet på seg cateringoppdrag og inntekten fra dette reduserer kostnaden. I tillegg er det et viktig tilbud for bygda.
Kjøkkenet har ei omsetning på ca. 115 000 årlig fra dette. (ansattsalg: 60 000 kr, brød til barnehagen: 10 000 kr, lag og foreninger: 45 000 kr).
Snillfjord skal ta 1/3 av nedskjæringene i Orkland, men bommen ved Våvatnet får vi beholde!
Framtida
Vi syns det er underlig at kommunen tar med den ene handa og gir med den andre: hva skal vi med en aktivitetspark og en ny butikk her, om vi mister enda flere arbeidsplasser, skole og barnehage? Veldig få orker å pendle til både jobb, skole og barnehage.
SOS er den største kommunale arbeidsplassen i denne delen av kommunen. Som følge av kommunesammenslåinga, mistet vi alle arbeidsplasser på kommunehuset, så nær som to administrative stillinger, og tre renholdsstillinger. Derfor er SOS som arbeidsplass enda viktigere enn før.
Vi er stolte av arbeidsplassen vår og ønsker å beholde den, og har også et brennende engasjement for å gi god omsorg og helsehjelp til brukerne våre. I kommuneplanens samfunnsdel er en av strategiene å “ta hele Orkland i bruk og videreutvikle levende tettsteder.” Det er derfor en åpenbar selvmotsigelse å fortsette den gradvise nedleggelsen. Forsvinner alt tilslutt pga. vondt i viljen i kommunen, finnes ingen til å gi hjelp til de hjemmeboende, og konsekvensene at det ikke blir “likeverdig tjenestetilbud i alle deler av den nye kommunen” (Kommuneplanens samfunnsdel, mål N3).
Derfor håper vi at dere politikere ser betydninga av å unngå enda mer nedskjæring, og heller benytter SOS som en ressurs i kommunen.