Noen dager før Jan Grønningen dro på landsmøtet i Høyre, inviterte han seg hjem til SV-politiker og leder av Naturvernforbundet i orklaregionen, Mads Løkeland, for å diskutere plastforsøpling.

Mads Løkeland har i en mannsalder kjempet for miljøvern og mot forurensing gjennom Naturvernforbundet og i politikken som representant for RV. Nå er han første vararepresentant for SV i Orkdal kommunestyre.

Denne uka kom Høyres Jan Grønningen hjem til ham på Evjen for å få informasjon og kunnskap i forkant av Høyres landsmøte i helga.

— Jeg vil ta med meg en del av forslaga til Naturvernforbundet både til landsmøtet og til partiets arbeid når det gjelder miljøpolitikk, sier Jan Grønningen, som er Trøndelag Høyres representant i et sentralt utvalg som skal skoleres spesielt i klima- og miljøpolitikk.

Tidligere saker om plastproblemet.

Dette er ei plastflaske i magen på en skrei

Vil ha lokal plan mot plastforurensing

Bank inn i plastkampen

- Jeg er dypt bekymret for livet i havet

Mer plast enn fisk i havet

- Dette vil vi selvsagt være med på

Tida og vegen

Jan Grønningen stiller seg hundre prosent bak innspillet til Naturvernforbundet i orklaregionen om en forpliktende plan kommunene imellom for å redusere utslipp av plastsøppel til havet.

— Det står langt mer kraft bak en slik plan, hvis kommunene står samlet. Det er fint å høre at så mange ordførere responderer. Nå er det bare tida og vegen, sier Grønningen som etter oppslaget i ST ba om et møte med Mads Løkeland som har vært sentral i Naturvernforbundet sentralt i mange år, og nå er leder av Naturvernforbundet for orklaregionen.

Utspillet fra det lokale Naturvernforbundet kom i grevens tid da Jan Grønningen i disse dager er på møte i et utvalg av Høyre-politikere som skal skoleres spesielt på miljø- og klimapolitikk, og også skal på Høyres landsmøte i helga. Et møte med miljøforkjemperen Løkeland ble høyt prioritert i forkant av møtet med partifellene i Høyre.

Politiske Norge har våknet

Hjemme i stua til Mads Løkeland på Evjen fikk Grønningen en grundig gjennomgang av de store utfordringene når det gjelder plastforurensing. Noe var kjent for Grønningen, men mye ble utdypet og begrunnet av Løkeland som har jobbet med denne problematikken både faglig og politisk gjennom mange år, og som nok har opplevd å bli nedstemt mange ganger.

Nå er han glad for at resten av det politiske Norge har våknet, og han er svært glad over at Jan Grønningen tok personlig kontakt med ham i forbindelse med innspillet til Naturvernforbundet.

Bidra med teknologi

Det var heller ingen stor uenighet mellom de to når det gjaldt utfordringene i kampen mot plastforurensinga. For selv om de ti elvene som leverer 90 % av all plastforsøplinga i havet, er langt unna Norge, er det ingen tvil om at Norge kan bidra med teknologi og tiltak for å begrense forurensinga.

Norge er derimot sentral når det gjelder fiskenæringa sin plastforsøpling av havet. Her er slitasje av garn og tauverk det store problemet, og Naturvernforbundet foreslår sterkere tiltak mot utstyr som blir mistet og såkalt spøkelsesgarn som bare ligger og driver, samt honorering av levering av søppel.

Enda tettere på hver enkelt av oss kommer vi når det gjelder utslipp av mikroplast fra land, hvor slitasje av bildekk er den store synderen med 2250 tonn plastartikler i havet. Tiltak som blir foreslått, er redusert vegtrafikk, rensing av overvann i bystrøk, tørr- og våtvasking av gater og tunneler, bedre behandling av ryddet snø og ikke minst vurdering av dekk-kvalitet.

Plast fra kunstgressbaner

At kunstgressbaner står for en vesentlig del av plastforurensinga, er relativt ny kunnskap, og både Løkeland og Grønningen beklager at det visstnok ikke finnes gode alternativer her. Hvert år skylles 1500 tonn plastpartikler fra kunstgressbaner i havet. I dag er det 1700 kunstgressbaner rundt om i landet, og alt tyder på at det ikke blir færre. Det stiller store krav til ny teknologi og alternative løsninger.

— Sett i lys av at det offentlige bidrar med støtte til slike anlegg, hviler det et ekstra ansvar på det offentlige, påpeker Grønningen som mener det er et tankekors at sterke vinteridretter praktiseres på plast; som skihopping i plastbakker.

Mikroplast fra klær

Selv om mye av arbeidet mot plastforurensninga foregår på et overordnet plan og også er avhengig av nye teknologi, er både Løkeland og Grønningen enige om at det hviler et stort ansvar på den enkelte. Det gjelder blant annet utskylling av mikroplast fra private vaskemaskiner som representerer 700 tonn hvert år. Heldigvis blir noe av dette stoppet i renseanlegg, men den enkelte kan bidra gjennom bedre lofilter, og enda bedre ved ikke å kjøpe klær av syntetiske materialer.

— Jeg må innrømme at jeg har mange fleecejakker, da dette var nytt for meg, sier Grønningen.

Og skal vi tolke ham rett, er det ikke akkurat fleecejakker og klær med kunststoff som blir førstevalget neste gang han handler klær.

Søke kunnskap

Under praten i Emmavegen på Evjen diskuterte Jan Grønningen og Mads Løkeland tiltak for å begrense plastforurensinga. På grunn av sykdom er Løkeland ut av politikken, mens Grønningen er en av fylkestoppene til regjeringspartiet Høyre.

— Det bør være naturlig å søke kunnskap hos organisasjoner som har samlet kunnskap. Hvis vi ikke gjør noe med plastproblemet nå, vil det i løpet av en 50-årsperiode være mer plast i havet enn fisk, fastslår Grønningen.

Feie for egen dør

Selv om Løkeland er glad for at statsminister Erna Solberg har gått i front når det gjelder marin forsøpling, minner han om at Norge må bli flinkere til å feie for egen dør for å bli troverdig internasjonalt.

— Når det gjelder gruveforurensing er Norge ett av fem land som dumper gruveavfall i vassdrag, sier Løkeland som har mye kompetanse om forurensing fra gruvedrifta.

— Gruvenæringa må bli mer miljøvennlig. Vi er avhengige av mineraler også i framtida, repliserer Grønningen og påpeker at kompetanse er alfa omega også her, og inviterer seg selv hjem igjen til Løkeland for å skaffe seg mer kunnskap også på dette området.

Fokus på problemet

Selv om Løkeland har opplevd å bli nedstemt i miljøpolitikken ved tidligere anledninger, ser han ingen grunn til å trekke fram tapte miljøkamper.

— Jeg er sikker på at Løkeland og hans meningsfeller er blitt hørt. Ting tar bare tid, sier Grønningen som opplever at mange i Høyre er opptatt av miljøproblematikken nå.

— Det er generelt i tida, men det handler også om at Høyre i regjeringsposisjon har et større ansvar på et bredere område, mener han.

Grønningen tror at noe av problemet kan løses ved å ha stadig fokus på det som er problemet.

Stanse kilden

Mads Løkeland lover at Naturvernforbundet vil være i giv akt også i framtida. Det holder ikke at ordførerne har applaudert en felles og forpliktende plan på tvers av kommunegrensene. De må også gjøre noe med det. Det samme gjelder plukking av søppel. Det er flott med rydding i strandsonen og plukking av søppel som ligger og slenger.

— Men vi må også stanse kilden til det, påpeker Løkeland som gjerne tar en miljøpolitisk prat med Grønningen igjen, og også andre politikere, uavhengig av partitilknytning.

Les mer på om Naturvernforbundets arbeid på www.naturvernforbundet .no.

Jan Grønningen og Mads Løkeland har mye å snakke om når det gjelder plastproblematikken. Neste gang står gruveforurensinga på agendaen. Foto: Audhild Øye
Jan Grønningen er en av Høyre-politikerne som skolerer seg spesielt på klima- og miljøpolitikk. Her sammen med bistandsminister Nikolai Astrup (t.v.) og tidligere miljøminister Vidar Helgesen. Foto: privat